" Kom som en gjest, dra som en venn "

" Kom som en gjest, dra som en venn "

VELKOMMEN TIL ROMANIA!

Det siste kalenderåret økte turismen til Romania med 12%. På de siste ti årene er antallet utenlandske turister i Romania fordoblet. Den mest dramatiske økningen har skjedd de siste tre årene, Først og fremst fordi standarden på hoteller og destinasjoner er vesentlig forbedret , internasjonal presse skryter av landet som billig og spennende - og fordi Romania er et trygt reisemål i en turbulent verden
. LES MER |


News | De siste innleggene om rumensk reiseliv

News | De siste innleggene om rumensk reiseliv
This site:About Romania as a travel destination in the Norwegian language

Romanias tredje vakreste veistrekning

image

Transrarau i Suceava fylke er sett på som Romanias tredje vakreste veistrekning etter Transalpina og Transfagarasan. Den 28 km lange veistrekningen tiltrekker seg stadig flere turister |
Transrarăul este cea mai modernă șosea alpină din România și pe locul trei ca frumusețe, dupa Transalpina şi Transfăgărașan. | REF + VIDEO |http://romani-buni.info/…/foto-aceasta-sosea-spectaculoas…/…

Kjent engelsk fotograf: “ Jeg har forelsket meg i Romania. Landet er uendelig vakkert “

image

NO | RO | ENG  | Den anerkjente britiske fotografen Laura Pannack (31 år) har reist gjennom Romania i fire år for sitt nyeste prosjekt. Fotoprosjektet har fått tittelen "Ungdom uten alderdom og et liv uten død." Kunstneren avslører at hun er forelsket i Romania., et land som hun ser på som en "uberørt skjønnhet" på grunn av et landskap fylt av tradisjoner og et levende landsbygdliv.

De nyeste bildene av Laura Pannack er utstilte i disse dager i London. Utstillingen er en serie med vakre bilder tatt på rumensk jord. Laura vant den prestisjetunge Getty Grant, et stipend verdt $ 15 000 .

Prosjektet har fått ros av flere utenlandske publikasjoner, blant annet "The Guardian". Laura Pannack forteller nettstedet bjp-online.com at hun ble oppfordret av en venn til å besøke Romania, og innrømmer at hun ble forelsket i  landet, hvor hun fant akkurat det han ønsket - en ny utfordring. En utfordring fotografisk bestående av myter, kultur og tradisjoner på den rumenske landsbygda.

MER PÅ RUMENSK | REF |    IN ENGLISH

image

Apreciata fotografă britanică Laura Pannack (31 de ani) a străbătut România timp de patru ani pentru cel mai recent proiect, care poartă numele basmului „Tinereţe fără bătrâneţe şi viaţă fără de moarte“. Artista a dezvăluit că s-a îndrăgostit de ţara noastră, pe care o consideră de „o frumuseţe neatinsă“, datorită tradiţiilor şi fanteziei din zonele rurale. Cele mai recente lucrări ale Laurei Pannack sunt expuse zilele acestea la Londra şi reprezintă o serie de fotografii superbe realizate pe meleagurile româneşti. Recent, artista a câştigat Getty Prestige Grant, o bursă în valoare de 15.000 de dolari care o va ajuta să-şi continue proiectul, numele primului capitol fiind inspirat de basmul lui Petre Ispirescu. Proiectul britanicei a fost lăudat de mai multe publicaţii străine, inclusiv „The Guardian“. Laura Pannack (foto dreapta jos) a povestit pentru site-ul bjp-online.com că a fost îndemnată de un bun prieten să viziteze România şi mărturiseşte că s-a îndrăgostit de această ţară, unde a găsit exact ce îşi dorea – o nouă provocare, aceea de a dezlega miturile, cultura şi tradiţiile din peisajul rural românesc.

Citeste mai mult: adev.ro/oft55b

 

image

Franske Le Monde: “ Romanias guddommelige skjønnhet”

image

Den franske avisen LE MONDE hyller igjen Romania som reisemål i en ny reisereportasje av journalisten FRANCOIS BOSTNAVORON. Nærmere sagt er begeistringen denne gang i første rekke over de rumenske regionene MARAMURES og BUCOVINA. “ Romanias helige skjønnhet “ er tittelen på reportasjen. Journalisten har oppholdt seg en uke i Romania og er bergtatt av folk og natur. Han skryter også av flyplassen i Cluj. “ Det er ikke den like stor som den i Roissy, men like bra “ skriver han. Og fortsetter med å skryte av en effektiv tollkontroll og en rask levering av en Dacia leiebil. Cluj er en kosmopolitisk by som har gode forbindelser til resten av  Europa på alle måter, sier Le Monde –journalisten før han beskriver de andre stedene han besøkte

“ Vi må en gang for alle droppe klisjeene om dette vakre latinske landet “ sier reportasjen i LE MONDE og oppfordrer alle til å ta en tur på minst en uke. | REPORTASJEN PÅ RUMENSK I PDF- FORMAT |

image

România, mai exact Maramureşul şi Bucovina, se numără printre destinaţiile de vacanţă recomandate de publicaţia franceză Le Monde, într-un material intitulat „Frumuseţea sacră a României“. Jurnalistul François Bostnavaron a petrecut o vacanţă de o săptămână în România şi a vizitat Maramureşul şi Bucovina. ”Aeroportul din Cluj-Napoca nu are mărimea celui din Roissy, dar e la fel de bun ca acesta”, scrie jurnalistul francez în debutul acestui reportaj. ”În câteva zeci de minute, formalităţile vamale sunt făcute, iar Dacia închiriată intră în mâinile noastre. Hotărâţi să ştergem toate clişeele care au fost ataşate acestei ţări latine, francofile şi adeseori francofone, iată-ne porniţi la drum într-o călătorie de o săptămână”, scrie François Bostnavaron.

Citeste mai mult: adev.ro/oftgd2

image

Bygda Miclauseni i Iasi fylke er blitt en turistperle

SAT

Romani-buni.info | Miclăuşeni er den lille moldovenske landsbyen som har blitt et turistmål for de som ønsker å se flere historiske monumenter på samme sted. Tusenvis besøker bygda med kun rundt 400 innbyggere hvert år.  Bygda har tre historiske monumentene i tre forskjellige århundrer. En reise gjennom det iasisyttende,attende og nittende århundre gir deg muligheten til å gå på stiene til dynastiet Sturdza. Sturdza slott er en vakker arkitektonisk perle, det samme er kirken og parken rett ved en av de vakreste treplanteparkene i Romania.


Satul Miclăușeni este o destinație turistică pentru cei ce-și doresc să viziteze mai multe locații însă nu-și pot permite. Vizitând acest patrimoniu național, aveți posibilitatea să vizitați trei monumente istorice din trei secole diferite.

O călătorie prin secolul XVII, XVIII și XIX, care vă oferă ocazia de a păși pe urmele dinastiei Sturdza, urmărind o evoluție arhitecturală a castelului și bisericii, plus o plimbare prin unul dintre cele mai frumoase parcuri dendrologice din țară, informează cunoastelumea.ro și preluat de voceatransilvaniei.ro.

REF | MAI MULT

MAP

Den rumenske paradisøya der mennesker ikke har adgang |#Sacalin

image

BUSINESSMAGAZIN | Romanias yngste territorium formet seg for rundt 150 år siden som øya SACALIN rett utenfor St.George i Donaudeltaet. Fra begynnelsen var det to øyer som pr i dag har slått seg sammen til et kompakt område på 210 kvadratmeter. Dette er omtrent samme areal som den rumenske hovedstaden Bucuresti.

Bosettelse ble allerede forbudt av myndighetene i 1938, først og fremst for å beskytte de sjelde fugleartene som hekker på øya – 229 arter totalt.  Dalmatiske pelikaner hekker også på Sacalin.. Floraen er også spesiell, hundrevis av sjeldne planter er også funnet på øya. I farvannet rundt finnes også sjeldne fiskearter og et stort antall med stør. Besøk på øya er anno 21016 også forbudt av naturverngrunner – et forbud som av myndigheter er kategorisert som foreløpig og ikke permanent.

Den rumenske øya Sacalin må ikke forveksles med den russiske Sahalin i Stillehavet.


Cel mai nou pâmânt românesc oferă peisaje care îţi taie respiraţia. Totuşi, cel puţin pentru moment, locuirea acestui teritoriu şi simpla vizitare a lui sunt interzise.
Guvernul României a interzis popularea insulei Sacalin, un teritoriu de 21.410 hectare (cam de dimensiunea capitalei ţării, Bucureşti) din Marea Neagră.
Principalul scop al acestei măsuri este protejarea păsărilor rare care cuibăresc aici (229 de specii). Şi flora este una deosebită, sute de plante rare putând fi întâlnite în acest loc, relatează one.ro.
Locuirea insulei a fost interzisă de autorităţile române încă din 1938.
Insula Sacalin s-a format în urmă cu aproximativ 150 de ani. Iniţial, erau două insule, Sacalinu Mare şi Sacalinu Mic, însă, în timp, cele două s-au unit şi formează acum un teritoriu compact de peste 210 kilometri pătraţi.
Insula se află în Marea Neagră, la mică distanţă de coasta românească, în dreptul braţului Sfântu Gheorghe al Deltei Dunării.
Pe insula Sacalin se regăsesc cele mai mari colonii de chire de mare şi pelicani creţi, insula fiind principala zonă de cuibărit, hrănire şi iernare a acestor specii. În apele din proximitate se găsesc peşti rari, sturioni, dar şi plante rare, cum ar fi varza de mare şi canarul bălţii.

http://www.businessmagazin.ro/actualitate/cel-mai-nou-pamant-romanesc-intins-cat-bucurestiul-dar-accesul-este-interzis-15808987?ref=yfp

Det rumenske vintersportstedet POIANA BRASOV

image

Poiana Brasov er Romanias mest kjente og mest internasjonale skisportsted vinterstid. Stedet er har tilbudt skiferie for turister siden 1895, er pr i dag et oppdatert vintersportsted med flere hoteller, diskoteker, puber, restauranter,klubber for after-ski og diverse arrangement i toppsesongen som er fra jul til mars. Lysløyper og snøkanoner sikrer nedfartene døgnet rundt.Poiana Brasov har de siste årene også arrangert internasjonale skikonkurranser. Poiana Brasov har egen politistasjon og eget postkontor. Overnattingstilbudet varerer fra luksushoteller til mindre hoteller, fjellhytter og familiepensjonater. Stedet har også en liten innsjø og flere innendørs sportshaller – og svømmebasseng på enkelte hoteller.

Tyske og britiske turister dominerer blant de utenlandske turistene. I helgene domineres stedet av rumenske skientusiaster fra storbyene, og i begynnelsen av januar russere og moldovenere som feirer russisk - ortodoks jul. Vil man stå på ski i Poiana Brasov i jula, nyttårshelga eller de første ukene i januar er det lurt å bestille i god tid hvis man vil sikre seg overnatting på stedet. Alpin skisport og snowboarding er blitt meget populære vintersportaktiviteter i Romania de siste årene, men regnes av de fleste innfødte som hobbier for de velstående - siden en vanlig middels månedslønn i Romania ikke tillater mye utover det mest nødvendige i hverdagen.

Skiutleie og heiskortsalg foregår ved det nederste punktet i sentrum av Poiana hvor stolheisene og skitrekkene starter. Skileie og heiskort er billig sammenlignet med prisene på norske alpinanlegg. Her i ankomstdelen av skianlegget er også parkeringsplasser og informasjonskiosker. Ansatte snakker rumensk og engelsk, ofte også tysk siden Brasov historisk sett har vært et betydelig tyskspråklig område.

Selve sentrum i Poiana Brasov ligger 1020 moh, mens det høyeste nedfartspunktet inkludert et hotell ligger på 2160 moh. Hit kommer man med stolheiser eller telegondola.Poiana Brasov har 12 nedfarter med ulik vanskelighetsgrad. Den korteste nedfarten er på 459 meter, den lengste nedfarten DRUMUL ROSU er på 3851 meter med en høydeforskjell på 630 meter, men er av lettere grad. Den vanskeligste nedfarten er LUPULUI på 2860 meter og en høydeforskjell på 770 meter. Et par opplyste turløyper finnes også i området, men det meste er konsentrert om de alpine sportsgrenene. Skiskole og bablylift finnes i den nederste delen av anlegget..

Poiana Brasov er også kjent for sin rene og helsebringende luft.

Reisebyrået www.visitromania.no vil i vinter tilby skiferiepakker til POIANA BRSOV fra Norge.

Den vakre rumenske storbyen BRASOV ligger bare 14 km unna Poiana Brasov og en kjøretur til Brasov tar kun 22 minutter fra Poiana. Mange skiturister velger å bo inne i Brasov for å oppleve denne sakserinspirerte byen med sitt hektiske ute – og kulturliv . Noen også fordi hotellene er billigere inne i byen Brasov.  DIsse turistene tar taxi eller buss ut til Poiana for å stå på ski om dagen og returnerer på samme måte til Brasov om ettermiddagen.  En taxi Brasov – Poiana koster rundt 20 – 25 lei, 44 – 55 NOK.  Lokalbuss  har nr 20 og bussene går hvert 30 minutt hverdager mellom kl 06:00 og 00:00 – og mellom 06:30 og 00:00 på helgedager. I sesongen er det også en buss nr 100 som kjører nonstop fra jernbaneastasjonen i Brasov til Poiana.  | Romaniaposten.com

 

PRISER PÅ HEISKORT OG SKIUTLEIE POIANA BRASOV

| Eksempler fra 2016 - prisene kan endres pga vakutakurs / prisoppdateringer på stedet

Heiskort Poiana Brasov
En dag voksne 140 lei | 282 NOK - barn 90 lei | 182 lei
Tredagers heiskort 315 lei | 624 NOK  - barn 165 lei | 332 NOK
Halvdags heiskort dvs etter kl 14:00 voksne 80 lei | 162 NOK - barn 60 lei | 122 NOK

Skiutleie
En dag komplett skiutstyr voksen 50 lei | 102 NOK - barn 40 lei | 82 NOK

Snowboard:
Voksen 1 dag: 60 lei | 122 NOK
Barn 1 dag 50 lei | 102 NOK

 

ON YOUR OWN TO POIANA BRASOV | :

FRA NORGE flyr du med direkteruten til Wizzair fra Torp til Henri Coanda Otopeni eller med vanlige rutefly fra en flyplass i Norge via en stopover til OTP Henri Coanda i Bucuresti.

Fra flyplassen i Bucuresti er det flere selskaper som har direktetransport til Brasov, blant annet KRON TRANSFER med fast oppsatte tider. Du kan reservere plass online. De vil i utgangspunktet sette deg av ved jernbanestasjonen i Brasov og her tar du en taxi ut til Poiana Brasov for en norsk femtilapp om du har valgt å bo på selve vintersportstedet. 

Har du mer tid og vil se litt av Bucuresti er det selvfølgelig flere togavganger og bussavganger mellom Bucuresti og Brasov. Tider for statlige tog finner du på www.infofer.ro , private tog på www.softrans.ro og siden til Regiotrans. Rutebusser er listet på www.autogari.ro . Nettstedet VIRAIL.ro sammenfatter alle offentlige transportmuligheter også på denne strekningen.

Hvis du vil forsøke andre søkemotorer enn booking.com for hoteller i Brasov eller Poiana Brasov, kan du forsøke TRIVAGO.RO eller TOURNEO.RO – eller SKI-IN.ROMANIA som har ofte de billigste pensjonat- og villatilbudene

Bucegifjellenes 10 mysterier

image

BUCEGIFJELLENE i Romania er kanskje de mest omtalte fjellene i Romania når det gjelder mystiske forhold som har opptatt lokalbefolkningen og besøkende i generasjoner. Forholdene er ikke bare  gjengitt på folkemunne, men også i ullik litteratur om fjellkjeden.

1. DAKERTRIANGELET | Dakerne skal i gamle dager ha kjent til og brukt et helt system av tunneller inne i fjellene. Ingen har funnet disse tunnellene, men noen få skal ha kjent til dem og også ha gjemt en skatt i en av dem.

2. UFERDIG JERNBANETUNNEL MED BLODIG HISTORIE | Den uferdige IZVORTUNELLEN som skulle forbinde Prahova med Dambovita skal ha blitt brukt som henrettelsessted  av tyskerne under siste verdenskrig. Tyskerne skal ha henrettet – på stedet - over 100 lokale innbyggere som jobbet med tunnelen. Securitate skal i 1985 ha ødelagt inngangen til tunellen  med sprengninger for å dekke over hva tyskerne hadde gjort. Andre mener dette siste i 1985 er oppspinn og ulogisk, og at tunnellens inngang kun ble delvis stengt av sikkerhetsårsaker.Tunnellen som ble påbegynt i 1913 ble avbrutt av den første verdenskrig , deretter påbegynt igjen i 1938 og deretter stoppet. I 1941 fikk nasistiske tropper utvidet tunellen med 480 meter, men arbeidene ble bare utført på Prahovasiden.

3. SFINXEN OG KJERRINGENE | Steinformasjonene i en høyde på 2200 meter – og spesielt SFINXEN – har blitt sammenlignet med Sfinxen i Egypt. Ekspertene sier at erosjon har skapt disse flotte skulpturene på en naturlig og unik måte. Andre mer luftige forklaringer går på at de i gamle dager er formet av mennesker som gudebilder, andre tror det er utenomjordiske vesener som har plassert Sfinxen på fjelltoppen.

4. ENERGIPYRAMIDEN  28 NOVEMBER | Hvert år samles hundrevis av personer rundt SFINXEN for å oppleve en mystisk energi som oppstår rundt Sfinxen i en pyramideform skapt av sollyset. Dette skjer kun på datoen 28 november og de som mener de har opplevde fenomenet kommer igjen og igjen hvert år.

5: HIMMELENS MUNN er et område på veien mellom Cabana Omu og Peştera hvor all tretthet forsvinner hvis du stanser på det rette stedet.

6. LIVETS VANN fra 7 vannkilder i fjellene skal etter rumensk folketro gi kraft og liv og helse til folk som drikker vannet. Dette er også noe av det reneste kildevannet som finnes i Romania, også dokumentert av mikrobiologer.

7. TÅKESTIEN DER FOLK FORSVINNER er en  Bucegimyte som har eksistert årevis og som folk hevder har hendt ofte. En sti som ender opp som en tåkevegg på rundt 20 cm skal ofte prege toppområdene og gjør at flere personer har forsvunnet for godt.Noen skal ha kommet til syne igjen i andre områder langt unna.  Sannheten er at tåken det er snakk om oppstår i et område som ikke er egnet for turister  det hele tatt-  og  som er direkte farlig med både ras og steinbruddfare.

8. VALEA ALBA er fjellenes mest populære fotturist-trase og fjellenes mest fotograferte område. Her skal det være en innfallsport til et av dalstrøkene som gjør at folk blir forvirret og mister retningssansen – sier tradisjonen. Og lokalbefolkningen mener de kan vise til forvirrede og bortkomne turister den dag i dag. Ikke umulig…

9 DE VARME STEINENE I GURA DIHAM  er et spesielt fenomen som man kan oppleve ca 4,2 km fra Bucegi. En unik varm luftstrøm er muligens det som gjør at visse steiner er varme året rundt tross vær. Steinene skal gi helse og velvære og gir fra seg en dokumentert strømenergi-. Et annet underlig og moderne fenomen er at mobiltelefonbatterier lades fort opp bare de er i nærheten av disse steinene.

10. HUNDREVIS AV JORDSKJELV I 1993 har skapt mystikk og uforklarte fenonomener. I perioden fra 4 mai til 10 juni 1993 var det daglig flere jordskjelv i Bucegifjellene som ingen helt har kunnet forklare og som det ikke ble notert effekter av i nærområdene.


Semeţi, periculoşi şi misterioşi, Munţii Bucegi sunt consideraţi în literatura cu preocupări în domeniul paranormal un adevărat „pol energetic“. De la tuneluri subterane până la „guri de rai“, cărări ireale şi locuri foarte încărcate energetic, Munţii Bucegi suscită imaginaţia celor care le străbat potecile. Există o foarte bogată literatură de specialitate pe tema misterelor şi a fenomenelor paranormale din Bucegi. Potrivit acesteia, munţii Bucegi ar fi presăraţi de locuri misterioase, zone foarte încărcate energetic, unde aparatura se declanşează singură sau oamenii resimt simptome ciudate, portaluri prin care oamenii dispar şi apar în alte locuri, la foarte mare distanţă. Despre Bucegi se mai spune că sunt presăraţi de tuneluri subterane de zeci de kilometri, dar şi de locuri în care oamenii se vindecă miraculos datorită „apei vii“ şi a „gurilor de rai“. | Citeste mai mult: adev.ro/ntzdtx

På rumensk i PDF | Ebookformat: |http://adevarul.ro/locale/ploiesti/zece-mistere-muntilor-bucegilor-apa-vie-tunelurisecrete-portaluri-guri-rai-poli-energetici-puternici-1_55e4552ff5eaafab2c1ad460/index.pdf

BBC–journalist med omfattende reportasje fra Romania: “ Alt er uforandret”

image

REALITATEA.net | BBC- journalisten Michael Portillo har reist rundt i Romania med tog og er mektig imponert. Dokumentaren dreier seg først og fremst om Brasovområdet, men også Karpatene, Bucuresti og Constanta. Og mest imponert er journlisten over at alt virker uforandret og uberørt. Han beskriver Brasov som en innfallsport til Transylvania og en underlig vakker by som ikke generelt bærer preg av Øst-Europa – men domineres av gammel tysk storslått arkitektur i et fascinerende møte med kjedelige kommunistblokker. Dokumentaren er del av en ny serie som lanseres av britiske BBC

SE TRAILEREN HER

Braşov, Castelele Bran şi Peleş, frumuseţea şi unicitatea munţilor Carpaţi, momente în sălbăticie alături de lupi şi urşi, la care se adaugă pasaje de istorie din oraşe emblemă ale României precum Bucureşti şi Constanţa. Toate apar într-un reportaj de excepţie realizat de cunoscutul jurnalist britanic Michael Portillo, care a străbătut ţara noastră cu trenul, într-o nouă serie de documentare difuzate de BBC.

http://www.realitatea.net/un-jurnalist-britanic-a-realizat-un-amplu-reportaj-despre-romania-totul-este-nealterat_1987809.html

TIPS BUCURESTI

Bucuresti- Romanias hovedstad

THERME BUCURESTI

THERME BUCURESTI
Therme Bucuresti er Europas største spa åpnet i januar 2016.Klikk bildet for en presentasjon

SUNT VINURI

SUNT VINURI
RUMENSK VIN I NORGE

MEDIA OM ROMANIA SOM REISEMÅL

DIREKTEFLY TIL ROMANIA

VISIT ROMANIA 2018

Den rumenske riviera | Om de rumenske badebyene på norsk

Rumenske badebyer: SATURN

Navodari Mamaia Nord - Mamaia i et romsligere format

Navodari Mamaia Nord -  Mamaia i et romsligere format
Den 8 km lange Mamaiastranda er en del av to kommuner, Constanta og Navodari. Den nordlige delen i Navodari kommune utvikles i ekspressfart og er den badebyen der det investeres mest akkurat nå. Den nye motorveien til Navodari gjør tilgangen til strendene i Navodari raskere og flere romslige og elegante hoteller med strandtjenester er kystens nye trekkplaster turistmessig sommerstid | KLIKK BILDET FOR MER OM BADEBYEN PÅ NORSK